Synes det er et nokså ordinært bilde av Jonathan Livingston Seadull. Vannet er imidlertid ganske behahelig å se på; så et avslappende måkebilde som forsåvidt fungerer som du er inne på;i kraft av sitt mangel på spenning. Foretrekker nok v#1.

Utrolig dølt bilde ja, så UFATTELIG korny at det holder akkurat! Men hvis det var vannet du først og fremst ville ha fram, ville jeg testet et frekkere utsnitt. Sender det over til deg så slipper jeg forklare nærmere!
c

Takk for kommentarer Steinulf og Christer. :-)

Kjempegod ide Christer! At jeg ikke kom på å gjøre noe slikt der og da/på stedet! Der stod jeg bare og hang i godt og vel ti minutter og ventet på at noe skulle skje - og det skjedde aldri noe. Ikke annet enn at solen tittet fram og vannet ble blått i stedet for grått.

Jeg har gått tilbake til originalfilen og laget en v3 med samme utsnitt som den du sendte på mail. Om jeg på stedet hadde tenkt som dette, så kunne jeg fått vannet skarpere/blankere bak hodet til måken og ikke bare under slik v1/v2 er. *binder en kjempestor imaginær hyssing - nei, kjetting - rundt lillefingeren for å huske å være/bli frekkere for framtiden* :-)

Hallo Caroline -

Koselig bilde, og fint eksponert, d.v.s. det tekniske er BRA !!! (uten tvil) -

Selve motivet er nokså ordinært og trad. Joda det ser riktignok ut som den kjeder seg der den tøffer bortover, og samtidig flyter litt i ett med tonene i vannet... men, jeg syns ikke denne observasjonen holde bildet oppe i lengden, tross det :(

Jeg liker V2 best.

V3 er selvfølgelig et meget kreativt innspill fra Christer, men det taper seg endel teknisk p.g.a. det store utsnittet -

Som du sier selv, må vi kanskje bli flinkere til å kline tææll og være frekkere når vi knipser -

Ha en flott Fredag :))

Bjørn ;¤

Hei Caroline,

Jeg støtter deg i ditt utsagn om at dette egentlig var et møkkjedelig bilde. ;-) Da hjelper det ikke så mye at det tekniske holder. Vannet er i og for seg fint, men spiller annenfiolin i bildet.

For meg ble Christers v3 frekk og morsom. Innfallsvinkelen ble så sprø og annerledes at de tekniske svakhetene for meg mister sin betydning. Egentlig var dette et godt eksempel på innholdets dominerende betydning for et godt bilde.

Og på at det i blant kan ligge gode utsnitt skjult i kjedelige bilder. ;-)

- Kristoffer

'Ser det så kjedelig ut at det blir OK eller ser det bare mega-amatør ut?'' Nei, vannet er ikke kjedelig nok for det. Det som er kjeldelig er komposisjon og måken. Det er ikke så mye interessant lys på måken. Bilde sier ikke så mye og blir nokså kortvarig...kanskje kjedelig allikevel.
Egentlig skjønner jeg ikke dit spørsmål heller. ''Så kjedelig at det blir OK...?'' Betyr det at det finnes noe sånnt? Hvis ja, er det da kjedelig lenger? Hhmm...?

Tror jeg får nøye meg med å slutte meg til din egen undertekst.

Men staffasjen, vannet, var slett ikke så verst.

MVH CA

Overraskende kjedelig til deg å være. Forøvrig forstår jeg ikke hva du gjør på gult nivå! Bildet klarer jeg ikke å kommetere utover at det blir for kjedelig og rakt på.

Takk for nye kommentarer. :-)

Carsten S: Jo, du har rett. Jeg hadde håpet at dere skulle synes dette var så dølt at det ble morsomt, men det er nok bare kjedelig. *snufs* :-)

Krister L: Jeg må jo være uenig med deg. ;-) Jeg synes v3 like gjerne kan tjene som et godt eksempel på hvordan manglende teknisk kvalitet helt ødelegger noe som kunne vært noe. Men mest av alt her, for meg og kanskje også for andre, en kjempefin påminnelse om å bruke øynene bedre (så takk igjen Christer. *S*)

Thorfinn: Gult nivå - jeg er tro mot slik nivåene ble definert på diskusjonssidene i sin tid. Men det hele blir jo en smule meningsløst så lenge 98 prosent ser ut for å ha valgt rødt nivå. Så nå tror jeg helst jeg bare beholder gult nivå på trass. :-) Det er masse, masse jeg ikke kan og må få forklart med teskje, men jeg vil heller ha tran i teskjeen enn Sanasol. :-) *tenke, tenke* Jeg får vel kanskje skifte til rødt. Skal bare sjekke om han andre jeg vet om med gult, som er mye flinkere enn meg, har skiftet fra gult til rødt. :-D

Så utrolig kjedelig at det faktisk blir morsomt :-) Nå var jeg spent, når jeg så at du hadde lagt ut nytt bilde og fikk nesten sjokk når jeg åpnet det, men fikk et lite smil om munnen når jeg leste underteksten. Uvanlig kjedelig fra deg, og etter som jeg har forstått det skjønte du det selv og la det ut likevel. Du kan jo faktisk lære litt av å legge ut så dårlige bilder som dette.

Stian Håpnes

Hei Caroline! Jeg syns nok ikke bildet er så kjedelig at det er morsomt....Desverre bare alminnelig kjedelig og midtstilt,samt fargeløst. Men vannet virker forholdsvis blankt,da.Som Bjørn skriver,teknisk bra.
Jeg klarer nok ikke å se noen mening i å lage et bilde så kjedelig at det kjedelige i seg selv blir morsomt.Eller et mål..
Men som tidligere nevnt,det burde være logisk at man har ulik smak og ulike meninger. Bare det i seg selv er jo positivt og kan ''friske opp'' en ellers kjedelig hverdag:)

God helg!

Inger-Lise:)

Takk for nye kommentarer Stian og Inger-Lise. Nja - nå tok jeg ikke dette bildet med tanke på at det skulle være så kjedelig at det ble morsomt (kanskje det hadde blitt morsommere om det var planlagt fra starten). Det har nok dessverre lavere døll/corny-faktor enn jeg trodde (eller rettere: håpet). :-) Og dermed blir bildet et godt eksempel på at teknisk alright kvalitet (v1 og v2) ikke er nok. Samtidig som Christers gode beskjæring i v3 blir et eksempel på hvordan bilder faller igjennom når den tekniske kvaliteten er for dårlig.

Bare en kjedelig måse jo..

:-)

Arne - du lever farlig skjønner jeg. ;-D

Jepp! :-)

Jepp! :-)

Utrolig for en bra virkning lysrefleksene fra sjøen hadde. De gjør hele bildet. Med måsen i midten av dette svært kvadratiske bildet, blir komposisjonen veldig fengende. Helt flott dette.

Mvh
Rune

En grå liten måse
på bølgen lå
Hva gjør jeg her
lurte den på

Kanskje kommer kongen
med brød til meg
Men så kom Caroline
med olympusen på snei

Ingen smuler hadde hun med
det føltes som et ran
Hun zoomet meg inn med linsen sin
og jeg gjorde meg ’trist som fa’n’

Ja, hun skulle bare visst
hvorfor jeg var så 'trist'
Hun skjønner det sikkert nå
at jeg må også noe få.

:-)

Takk Rune - hyggelig at du liker bakgrunnen og litt oppmuntring skader ingen, men... øh... du tar vel kanskje litt hardt i når du sier ''veldig fengende''? :-)

Og til Arne:

POSITIVT:*
Ja, du får sagt det du Arne. :-) Hvis jeg ikke misforstår fullstendig gir du her det beste og vanskeligste fototipset som finnes. Man må bry seg om det man tar bilder av. Jeg, som verken hater eller elsker måker, vil aldri kunne ta et bra måkebilde. Måkene driter på meg og jeg driter i dem. :-D

NEGATIVT:**
Achilleshelen min (og mange andres også etter bildene på Dotten å dømme) er vel nettopp at interessen for foto er større enn interessen for fotoobjektene/motivene, og det blir ekstra synlig på bilder av levende vesener. Noen ser vi ikke slik de er, andre blir utnyttet og brukt til noe de ikke er og andre igjen blir brukt som staffasje, statister og kulisser.

* og **) Avledningsmanøver. Må ikke la redaktøren få inntrykk av at vi ikke driver med konstruktiv billedkritikk her dersom stikkprøvekontrollen skulle komme. ;-)

Jepp igjen!

Positivt: Du tar et hint du, Caroline. Dette er kanskje den viktigste kommentaren du har fått fra meg noen sinne. Helt utenom alle regler. Men jeg er sikker på at du liker den. Og fordi du er den du er, skjønner du hvor jeg vil. Og fordi jeg er den du ikke er, skjønner jeg at du skjønner at jeg vet at du vet.

Konstruktivt: Men du, det heter ikke negativt, men konstruktivt. Vi gir ikke negative kommentarer eller tilsvar på dotten.

Gakk!

PLUSS:
Ja, viktig kommentar Arne. Men jeg har jo fått den fra deg før - riktignok ikke i dikts form, men som gjenngående utfordring fra første billedkritikk. Jeg vet det og ser det, ser du. Det bare virker ikke slik. Og dessuten så vet jeg jo hvorfor dine bilder er så gode som de er. :-)

Hvorfor skulle en diktkommentar være utenom alle regler så lenge den kanskje tydeligere enn noe annet peker på den store/største mangelen, svakheten, sperren eller utfordringen en fotograf har? Det ville da være for dumt om man ikke skulle kunne gjøre det! *maler protestplakater og toger rundt i stuen i opprør mot redaksjonens trange rammer og stuntkritikker*

MINUS:
OK - da, men til tross for å ha mer tro på tran enn på Sanasol, nekter jeg å gå med på inndeling i postivt på den ene siden og konstruktivt på den andre.

Pokunstrivt
- Fint vann
- Selvinnsikt (ift. bildet's ''mulige'' mangler)
- Pågangsmot (gjelder autor, ikke måken)
- Selvironi (se over)
- En god porsjon hysterisk festlige kommentarer

Nekunstrivt
- Ovenifra-og-ned-holdning til en...
- kjedelig måke...
- oppstilt på tvers, som dessuten er...
- uten personlighet og...
- smilehull, ergo en ren...
- avbildning, uten tilstrekkelig...
- døllefaktor til å huskes for annet enn...
- en god porsjon hysterisk festlige kommentarer

- Line :-)

Pokunstrivt:
Flink du Line til å pønske ut gode løsninger og nye ord. :-) Og tusen takk for bidrag med glimrende underholdningsfaktor. Ja, også må jeg bare si jeg likte det der med ''pågangsmot''. :-) Du la merke til at jeg ventet i hele 10 minutter på at noe skulle skje, ikke sant. ;-)

Nekunstrivt:
Jeg får ikke til å skrive uthevet skrift. :-(

Pokunstrivt:
- Det er så enkelt så
- <b inni her>blablabla</b inni her>
- Sånn! ;-)

Nekunstrivt
- Vanskelig å lese korketur siden all teksten er fet på forhåndsvisningen

Nei og nei... kodene ble borte i fet skrift, enda så godt som jeg kamuflerte dem! ;-D

Altså;
Før ordet (her ''blablabla'') skal det stå en <
Så skriver du en b før det kommer en hake i motsatt retning.
SÅ kommer ordet ''blablabla''.
For å avslutte fet skrift skriver du det samme, men legger til en / foran b'en.
Samme kode som for kursiv, bare å bytte ut i'en med b.

Skjønte du den, Caroline? ;-)

Dessuten vil jeg gjerne få legge til at v#3 er skikkelig nebbete!

<B>Tror jeg skjønte det. :-)</B>
<FONT COLOR=#FF0000>Tusen takk Line!</FONT COLOR=#FF0000>

(Nå lurer jeg <I>fælt</I> om dette <U>virker</U>.)

Diskusjonen er jo mye mindre døll enn bildet :-)

(Hjelp, CF tar meg.....)

Forøvrig er jeg enig med StianH og Christer.

Caroline:

Jeg har vært innom igjen for å lese flere kommentarer, og legger merke til det du skriver om achilleshelen. Her tror jeg du er inne på noe vesentlig. Mange som fotograferer, er eller har vært i samme situasjon.

Jeg vet det er en formastelig tanke - og at du kanskje vil være uenig med meg her også - men for noen er løsningen å frigjøre seg fra kameraet for en periode. Å la det ligge igjen på hylla, og bare ta med seg blikket når en går ut. Glemme prosessen med å ta bilder for en tid - og heller bruke tid på bevisst å bruke blikket til å legge merke til alt det omkring oss som vi til daglig ikke ser, men bare ubevisst registrerer.

Det er vel alle fotografers utfordring, at det eneste som skiller de gode bildene fra de middelmådige, er evnen til å se dem. I tørkeperioder har jeg hatt stor hjelp av det å droppe kameraet, og bare rusle sakte omkring og suge inn inntrykk. Etterhvert resulterer det i at en ser ting på andre måter. At en rett og slett ser mer, legger merke til andre aspekter, ser tingene i seg selv klarere. Kanskje kan en ta med seg en notisblokk, slik at en kan skrive ned ting en legger merke til - og kanskje vil komme tilbake til for å fotografere, senere.

Et annet viktig poeng i det du skrev, er at ''man må bry seg om det man tar bilder av''. Sannsynligvis må en være glad i naturen for å kunne ta gode naturbilder, og glad i mennesker for å kunne ta gode portrett. Hver og en av oss har sine preferanser her. Går vi inn i de områdene som appellerer mest til oss, glemmer for en stund kravet om fikse bilder, og bruker sansene aktivt til å bearbeide inntrykkene omkring oss, vil etterhvert de gode motivene og bildene gi seg selv - rett og slett fordi vi befatter oss med noe vi elsker, kjenner og behersker. Det spiller ikke så stor rolle hva det er - mennesker, dyr, natur, arkitektur, bybilder, abstrakt, etc. - men handler mest, tror jeg, om å finne ståstedet i forhold til hvorfor, hva og hvordan en skal fotografere.

Det er slett ikke sikkert at denne 'metoden' vil fungere for alle, men jeg har i alle fall erfart mange ganger at den har fungert for meg. Jeg håper at du ikke tar det ille opp at jeg har skrevet dette. Det er ment som et innspill i all vennskapelighet.

- Kristoffer

Takk Dag og Kristoffer. :-)

Kristoffer: Her kommer litt av en bombe – denne gangen er jeg både enig og uenig med deg. ;-D Jeg tror det kan fungere for mange å legge kamera på hyllen en dag eller noen få (!) uker. Selv hadde jeg det i skapet i omtrent 20 år - etter at jeg hadde forstått hvorfor jeg aldri kom til å bli sånn ca verdens beste fotograf. :-D Parkert kamera forhindret likevel ikke at jeg gikk rundt og så fotomotiver så og si daglig (og det er vel egentlig unødvendig å legge til at jeg ikke ble noe flinkere av den lange pausen *SS*).

Jeg ser/hører dann og vann at folk sier de mangler ideer. Da hjelper parkbenk- og caféstoltrikset (eller stubbetrikset for naturfotografene). Roe seg ned, bare sitte og kikke litt med kamera i fanget – og så, plutselig, myldrer det med motiver igjen. Så ja, jeg er enig – det hjelper å ta seg tid, se seg rundt og se ting på (for en selv) nye måter.

Men tid alene holder ikke – man må, slik jeg oppfatter Arne, virkelig bry seg om det man tar bilder av (og helst bry seg sterkt – elske, hate, forstå, kjenne - og uten å gi av seg selv, får man neppe noe igjen). Jeg tror de beste fotografene lager gode bilder fordi de bryr seg sterkt og fordi de har et formidlingsbehov. For dem er det kanskje umulig å forstå at det går an å drive med foto uten å ha et formidlingsbehov.

Jeg tror det er hauger og lass av hobbyfotografer som egentlig ikke har noe formidlingsbehov, men likevel synes det er kjekt å lage noe og gjerne vil få det til så bra som mulig. Jeg tror mange liker å lage ting - de tegner, maler, spikker pinner, triller trolldeigfigurer, knytter makramé, slår nupereller, synger, spiller, skriver... eller fotograferer. De har lage-/skapertrang, men ikke formidlingstrang. De kan få til å lage pene, fine, morsomme saker, men høyst sannsynlig kun overfladiske saker (siden de ikke har noe de brenner for å fortelle verden).

Jeg la kamera på hyllen i 20 år fordi jeg forstod at det Arne formidler med diktet sitt er det beste, men samtidig det vanskeligste tipset som finnes (for meg). Nå som jeg har blitt gammel og klokere, vet jeg at det er kjekt å holde på med foto uten å ha noe å fortelle verden (men jeg har stadig et lite lønnlig håp om å fotoformidle til minstebruttern at de søte stokkendene ved Akerselva kan ses på som mer enn mat og tror jeg ville vært et godt stykke på vei med en and som Christers måke). :-)